Turtuppene

«  Gjeddevann ligger 250 meter over havet i Østmarka, vest for Flateby og på grensen mellom Enebakk og Rælingen kommuner i Akershus (Jeg nekter å kalle det Viken) . Vannet er demmet opp i nordenden, og tjener som drikkevannskilde for Flateby.» Kine og jeg tok med oss to sibber på en av årets «Ti på Topp» turer, nemlig «Gjeddevann». Det var nemlig bare vi to som turte ta sjansen på en tur i regnet. Og det var jammen bra, for vi fikk nemlig sol sol sol!  Det tok sin tid å komme frem da plassen for oss ligger litt «avsides» kan du si. Sibbene fant tidlig ut at de ville bæsje, så Elin bar på to bæsjeposer hele veien. Hadde hun bare åpnet øya bittelitt hadde hun sett at det var 10 meter bare med søppelkasser på parkeringsplassen.  Jaja, sånn kan det gå! det ble såklart noen fall i den glatte gjørma, hvertfall ett fall hver, men ingen skadde ledd.  Vi har sett vakrere plasser, men turen er forsåvidt veldig fin med skikkelig skogssti flere deler av veien, maurtuer og drikkevann omtrent hele

Utsikten fra Busterudvangen  Stedet jeg daglig har sett skiltet til, men alltid bare gått forbi. Nå angrer jeg. For en fantastisk plass! Parker ved Lysdammen eller A-brua. Gå mot Lysløypa og følg skilter mot Busterudvangen. Når du kommer frem dit følg skiltene mot Prekestolen. Tada, -framme! Elin og Kine tok turen. Egentlig var planen Nipkollen i Nannestad, men siden en av oss egentlig var i litt dårlig form bestemte vi oss for en tur som ikke var like "bratt". Jadda. Når jeg sitter her å skriver så verker hoftene så mye at jeg virkelig blir påmindt om at jeg ikke er 25 år lenger. Men uansett. Vi startet turen og gikk på Elins hjemlige trakter i Gjerdrum. Men hun hadde aldri tatt turen opp til Prekestolen før. Vi gikk gjennom myr og litt snø og kom oss frem til Busterudvangen. Bare det stedet er verdt et besøk! En gjennomført nydelig utedo, og det er noe man ikke kan si om alle utedoer, ei turbok i ei postkasse og kjempefin utsikt fra det jeg vil kalle ei seter. Etter et kort

 Jadda, plutselig var vi i 2021. May har flytta til Harstad og det har da vært noen turer siden da, men denne bloggen fikk seg ei lita tørke. Samtidig som jeg nå tørker litt støv fra denna bloggen har jeg også tørka vekk litt støv av gamle vennskap. Og godt er det, for det er gode venner som tar med ei lita ekstra kaffikopp uti skauen til deg vettu.  Elin og Elin, aka The Elins avtalte en liten gåtur forleden uke. Plutselig får Elin en sms om at Elin har dobbeltbooket seg og om det skulle være mulig å sammenslå. Det skal da ikke være helt umulig tenkte hun andre Elin. Så da ble det Elin og Elin og Kine som hadde ei avtale. Men så kom hun ene Elin på at hun kan da ikke nærme seg Jessheim by uten å ta med seg hun Marie. Så da ble Marie med også. Og så var det gjort.  Stemningen var så god at vi fant ut at dette måtte vi gjøre mere av. Det som først satte stemningen var at ElinT sendte oss andre litt ut på villspor utenfor løypa. «Detta er rektig vei! Bare gå litt mer den veien så møter v

...noen år senere skulle min datter i bursdag i Lørenskog og jeg tenkt jeg da kunne prøve å finne Bjønnåsen igjen. Sist jeg prøvde havnet jeg ved et vann (!!), det kan du memorere tilbake til ved å trykke HER . Jeg ringer min venn Tone for å dobbeltsjekke veien siden hun var der noen dager tidligere. Hun nektet for at jeg skulle parkere ved Marikollen, så jeg ga opp og bare parkerte ved Marikollen... ja jeg ga opp allerede der. Nå går jeg bare den veien som sist og gir faen i hele Bjønnåsen. Jeg går oppover, og hva er det jeg ser??   Jo et skilt opp mot Bjønnåsen 🙈. Jeg kommer meg over Broa og blir møtt av masse deilige motbakker som jeg bare kunne glede meg til å bli dratt ned igjen etterpå. Jeg er fortsatt forbauset over hvor mye flinkere de er til å merke opp og skilte (utrolig siden jeg ikke fant det første gangen). Etter en fantastisk tur kom jeg omsider opp, jeg er vel litt bedre trent enn tidligere så det gikk som en lek. Utsikten var vel verdt alle insektsbitt. Ja det

Nå sitter jeg i bilen, jeg visste ikke at jeg var i stand til å løpe så fort. Jeg har sittet her en stund allerede, så dersom jeg klarer å skrive ferdig alt dette før resten av bataljonen kommer har jeg løpt raskt. -og med en gang jeg hadde fullført setningen kom den første av 3. Jeg forsto relativt fort at hun, -som jeg hadde rømt fra de andre. Jeg var godt i gang med å pleie mine nye myggstikk til blods. Dersom du ønsker å føle noe klaustrofobisk ved hjelp av "litt" mygg ta deg en tur til Årnestangen . Dette er blandt årets "Ti på topp" , og det er også mulig det er det også, når myggen ikke er så forbanna sulten. Jeg har i dag hatt mygg i øyet, mygg i munn og nese og sikkert alle andre kroppsåpningern dersom det var fysisk mulig. Nå har jeg ikke vært i dusjen helt enda, så man skal vel aldri si aldri.. Det må være supermygg som klarer å bli så mange. De lå som et teppe på beina dine dersom du sto stille "for lenge".. Jeg orket ikke engang stå stille le

Ramstadsjøen ligger 268 meter over havet nordøst i Østmarka, litt sør for Ramstadslottet i Rælingen kommune i Akershus. Vannet var tidligere drikkevannskilde, men er nå fritt for bading og fiske. Her er både abbor og ørret Jeg gjør som tur-appen ut.no sier. Parker på Marikollen og følg blå oppmerkinger. Piece of cake! Jeg var forøvrig på vei til Bjønnåsen. I god tro gikk jeg oppover. Det kom flere veiskiller, men siden ingen av skiltene sa Bjønnåsen gikk jeg bare rett frem jeg helt til det kom et litt større mer iøyefallende kryss. Et sånt kryss man må stoppe ved fordi retningen du velger har en vesentlig betydning for hvor du ender.  Det var ingen skilt mot Bjønnåsen. Jeg har vel her innsett at jeg har vandret feil, så jeg skulle til å sjekke appen da jeg møter et par som hadde bestemt seg for å gå til høyre. Jeg spør de om hvor de skal og de forteller meg at de skal gå en eller annen runde. Mannen kommer å gir meg et kart jeg kan ta bilde av slik at jeg finner veien. Jeg spør